Skyfritt

Det er lenge siden dere har hørt fra meg og jeg har de siste dagene spekulert på hvor denne høsten ble av. Ja, jeg vet at den ikke er helt over enda, men på fredag ble årets juleøl lansert i Danmark, en av årets store begivenheter på disse kanter. Butikkene har for lengst fått julemarsipan, julesjokolade, juleand, julesurkål, julekalender, jule meg ditt og jule meg datt. Og i dag har også jeg erkjent, det er neimen ikke så lenge til nå!

Hvor har så denne høsten tatt veien? Jo, først har den stått i de festlige begivenheters tegn. Vi har vært med og feire 4 brudepar i Norge og Danmark. Det har vært så hyggelig. Og for en sentimental person som meg, er det fantastisk. For bak disse festene ligger det vakreste i livet - kjærligheten. Og det som har vært så morsomt å oppleve, er de ulike måtene dette har vært markert på. Fra strandkanten på Nesodden, i en låve på Haga, i herskapelige omgivelser på Losby, og nå til slutt med dansk overraskelsesfeiring i Kolding.

For det andre har det vært en høst i reisingens tegn. Det er ikke helt nytt for oss og en kollega sa det godt her om dagen. Dette livet er ikke 8-16, arbeidsdagen starter en gang søndag ettermiddag og slutter en gang på fredag. Der fikk du noe å tenke på, Valla! Jeg har hatt 40 reisedager siden 1. august. Det er ikke noe jeg vil anbefale til alle og enhver, med mindre du er usedvanlig glad i å være på farten. Og for dere som blir bekymret av tallene: det ligger også masse hyggelig i disse dagene! For her er brylluper, tur til New York, besøk på den private øya Fænø som er en sann liten perle, tur til Flensburg med Jan Sverre og Isabelle, kaféturer med hollendere i Amsterdam, togturer rundt i Holland og møte med mange, mange hyggelige mennesker! Også følger det noen timer sovende i flyseter eller på hotell, bøker, lydbøker og radio i bilen, avslapping med favorittmusikken på IPod, gode måltider med vin og ikke fullt så gode måltider i en avgangshall på en flyplass. Det er vanskelig å få faste rutiner i dette livet, men det gjelder å nytte de mulighetene som kommer. Og det er sannsynligvis derfor jeg sovner så fort jeg har satt meg inn i passasjersetet i en bil;-) Og de uendelige timene i møter som følger med, vel dem kan vi snakke om en annen gang...

Jeg har fått en uke i Lom med far og det var så hyggelig og godt å komme hjem. Og jammen rakk jeg også å møte mange av de vennene som betyr så mye for meg! Det er dere jeg savner når Danmark synes langt hjemmefra.

Også har det vært amerikansk valg. Et valg jeg som så mange andre har fulgt spent, også fordi finanskrisen kommer tett inn på livet for oss. Det har vært en spennende reise, og fantastisk å oppleve på nært hold i sommerferien og i høst i New York. "Yes, we can!" har blitt noe vi alle forholder oss til, og ja, jeg er så glad for dette valget, og det håp det skaper over hele verden. Den vestlige verden har fått sin første fargede president. Det er en skam at det ikke har skjedd tidligere. Nå Obama, er det bare jobben igjen. Du har satt forventningene skyhøyt. La resultatet av arbeidet bli like talende som valgkampseieren. USA trenger det og verden trenger det!

Ja, også har vi hatt besøk. I flere omganger! Senest i går, med nye danske venner. Vi opplever at vi er i ferd med å slå oss til ro, nettverket rundt oss begynner å falle på plass, og tro det eller ei - det er veldig mange hyggelige mennesker i Danmark! Vil vi hjem nå? Overhodet ikke.

Og neste helg venter det mer besøk, av alle dere som betyr mest for oss. Gjett om vi gleder oss til å se dere og vise dere et lite stykke Danmark. På vår måte.

Det regner i Kolding i dag. Det er 7. november - og det gjør ingenting at det er slik. I dag fyrer jeg på peisen, tenker med glede tilbake på en god høst og forbereder den talen jeg skal holde til min kjære neste helg som det er så vanskelig å sette ord på. Om det blir vanskelig uten at følelsene tar overhånd? Gjett om..