Skyfritt

Så var det avsted igjen. For tredje gang på to uker er jeg i Holland. Det er baksiden - og forsiden - av jobben min.

Jeg er ikke alltid like glad for det. Noen ganger er det slik at det eneste jeg drømmer om, er å komme hjem til senga mi, de daglige rutinene og ikke minst Jan Sverre. Det er i slike stunder jeg spør Jan Sverre om han ikke kan finne en jobb til meg i kassa på Rema 1000... Og vi vet begge to akkurat hvor håpløst det ville vært!

Også har du motsatsen. Det er dager som i dag, hvor det er en befrielse å sette seg i flyet etter endt mas på kontoret, sove hele veien og våkne av at du ønskes "velkommen til Amsterdam. Og under over alle undre - det regner ikke her i dag!" Og deretter gå over i et tog, få med Michael Palins bok om det nye Europa på veien, og så bare flyte inn i en verden som er langt bortenfor de 3 M'er: mandag, mail og mobiltelefon. (Det skjer først vel og merke når du har prøvd dette togsystemet minst en gang før og vet hvilke byer du må skifte tog i, samt skjønner at du må stole på magefølelsen og hoppe av på en togstasjon som ser ut til å være et større knutepunkt, siden togene ikke har kart, og konduktøren er elskværdig nok til å tie stille hele reisen.)

Jeg er i Alkmaar, på nordvest kysten. Alkmaar er DEN hollandske ostebyen. Det meste her handler om ost. Her er det fremdeles ostemarked hver fredag. Og det innebærer at det er umulig å komme seg gjennom byen mens det pågår. Det er eldgammel tradisjon som holdes i hevd. Såpass vet jeg.

Hva annet har byen å by på? Jeg aner det ikke! Og det er det som er problemet med disse jobbturene. Det er jo ikke et spørsmål om jeg liker å reise eller ei - det er det morsomste jeg vet! Vel og merke når jeg har tid og anledning til å sanse og oppleve. Slik er det normalt ikke med jobbturene. Med unntak av i dag, når jeg kan kjøre tog gjennom Holland, se alle kanalene, engene, kuene og kaninene som gresser på Schipol. Eller som når jeg kommer til Alkmaar og kan spise på den samme restauranten som i forrige uke, fordi maten er så god, og så oppdage at servitrisen kjenner meg igjen. Det er slike små ting som gjør reisen litt hyggeligere.

I løpet av kvelden har jeg forresten fått vite at hennes søster bor i Frøslev og at Danmark er et "very beautifuuuuuuul country". Tenkte jeg det ikke.

Det var kanskje ikke så rart at hun snakket med meg, når alt kom til alt. Jeg var nemlig eneste gjest.. Antagelig har hun det litt kjedelig på jobb innimellom, hun også....:-)